Utfyllende informasjon til pasienter som ønsker å vite mer om hvilken anestesi metode vi vanligvis bruker ved tannbehandling.
Anestesi betyr følelsesløshet, dvs. bortfall av alle bevisste sanseinntrykk inkludert smertesans (analgesi) fra hud og vev.
I de fleste sammenhenger benyttes imidlertid anestesibegrepet om medikamentelt fremkalt anestesi (narkose).
Dette er en form for anestesi som en oftest bruker for å hindre smerte og ubehag i forbindelse med operasjoner, men som en også kan brukes ved andre smertefulle eller plagsomme behandlingsprosedyrer og undersøkelser.
Medikamentene vi bruker, sprøytes inn i årene (intravenøs anestesi) og gis kontinuerlig ved hjelp av sprøytepumper så lenge tannbehandlingen varer.
Propofol (sovemiddel) og remifentanil (smertestillende) er medikamenter vi vanligvis anvender. Medikamentell anestesi av hele kroppen fremkalles ved at anestesimedikamenter følger blodstrømmen til hjernen, der de forårsaker funksjonsforandringer som blokkerer smerten og gir søvn.
Når konsentrasjonen av anestesimidler i hjernevevet blir høy nok til å oppheve meget sterke smerter (operasjonssmerter), vil du vanligvis også være i dyp søvn, eller med andre ord i generell anestesi/narkose. Under generell anestesi vil mange av organismens normale reguleringsmekanismer og reflekser være svekket eller satt helt ut av funksjon.
De fleste anestesimidler har negative effekter på hjerte og/eller kar, og en generell utvidelse av blodkarene kombinert med forandringer i hjerterytmen eller funksjonen til hjertemusklene kan gi blodtrykksfall. Normalt innebærer dette ikke noe problem, men hos pasienter med hjerte- eller lungesvikt, eller andre alvorlige sykdommer, kan anestesi medføre en risiko.
Nøye overvåking av personale med spesialkompetanse innen anestesi er helt nødvendig for alle som får narkose.
Oppvåkningen
Oppvåkningen skjer ved at tilførselen av medikamenter stoppes. Da vil du våkne i løpet av 2 – 5 minutter. Mange opplever drømmesøvn og føler seg ofte uthvilt allerede 15 – 20 minutter etter behandlingsslutt.